Oppvekker.

Jeg er nå i hjemmesykepleiepraksis - er godt i gang med min første uke.
Det svarte til mine forventinger - hjemmesykepleien - stress fra ende til annen... 
Ikke mer å si om det...


Men FYFEDA - det er så mange triste skjebner... 
Like mange skjebner som mennesker..
Eldre mennesker som lever i et dritthull.
Ingen mat. Ingen varme i huset. Så og si ingen hjelp!
Jeg blir helt matt av å se hvordan folk lever...
At de greier det...


Idag var vi hos en relativt ung bruker.
Skjønn dame.
Hjernesvulst.
Operert X antall ganger.
Aggressiv kreft.
"Man må holde motet oppe. Det går opp og ned, men hverdagen er som regel grei!"


Kjærevene tenkte jeg med meg selv... 
Her sitter jeg å klager over ditt og datt. 
Dritting!
Over at det snør, at jeg ikke er fornøyd med meg selv, utseende, ditt og datt...
Få opp øynene MONA!!
Du:
- er frisk.
- har et normalt utseende
- har en velskapt og frisk datter
- har tak over hodet,
- har mat og penger nok til strøm..


Jeg fikk ikke fram et eneste ord under besøket hos denne brukeren idag.
Jeg ble slått av beundring.
Og undring.
At hun ikke klager over livet skjønner IKKE jeg...
Men hun er mest sannsynlig inneforstått med spillereglene - hun har satt ting i perspektiv og gleder seg over hver dag hun får!!


Wow.